"Kanskje for alltid" er skrevet av Ingvild Hedeland Rishøi. Novella er en del av novellesamlinga La stå. Rishøi har imponert mange med denne debut-novellesamlingen og noen har til og med sagt : "Bare 29 år gammel skriver hun skjorta av de fleste norske forfattere". Boka er både forbløffende og berikenede. Forbløffende siden vi her møter en ung forfatter som skriver skjorta av de fleste, og berikende fordi hun viser hva skjønnlitteratur kan gjøre: utvide oss, gi oss innblikk i andre menneskers bevissthet.
"Kanskje for alltid" handler om ei jente og en gutt som har et spesielt vennskap. De bryr seg dypt hverandre og tilbringer mye tid sammen. De lekte alltid gjemsel, og hun ville alltid finne Jon bak enten entrédøra eller kåpene i kottet. Gutten, Jon, er litt annerledes enn andre barn. Moren prøver derfor å fortelle på best mulig måte til jenta, Maria, at det kanskje er lurest at hun ikke er for mye med Jon. Maria velger å fortsette å møte Jon, og la ting forbli som de er. En dag når de leker gjemsel kan ikke Maria finne Jon noen plass. Hun blir fortvilet, men finner ham til slutt på berghylla. Når de er 14 år har de bestemt seg for å overnatte på berghylla, og neste morgen forteller Maria at dette på du ikke forteller til noen. 10 kniver i hjertet! Åra går og Maria må videre i livet. Hun skal studere i byen for å bli lærer, og skal være borte i 4 år. Da hun skal ta farvel til Jon, tar han det veldig tungt. Hun forteller han at hun vil komme tilbake. Den tiden hun studerer i byen finner hun ut hvor my hun savner Jon, og finner trøst i andre menn. Etter det har gått 4 år kommer hun tilbake til bygda. Først den andre kvelden hun er der ringer hun på til Jon. De overnatter på berghylla og neste dag er han borte.
"Kanskje for alltid" er fortalt i tredje person, altså at fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren har innsyn i hovedpersonen Maria, og leseren for derfor ta del i Maria sine følelser og reaksjoner av det som skjer. Følelsene og reaksjonene til Maria blir meget godt beskrevet slik at man får en nærhet mellom leseren og hovedpersonen.
Novella begynner midt i handlingen: "De var seks år og de lå på kne ved bekken". In medias res. Omgivelsene blir ikke skildret så mye i starten, eller i resten av novella. Skildringene går mest på hvilke følelser som beskrives ved hjelp av handling. Eks: "Hun våknet på magen på forskjellige strechlakener, ytterst, med hodet ved kanten. Hun så ned på gulvet, noen ganger parkett, andre ganger tegneseriehefter, fotballsokker, skitne kaffekopper og en gang: en naken Barbie med det ene beinet vridd rett opp". Dette forteller oss at hun prøver å finne trøst i andre menn, på grunn av savnet hennes av Jon.
Novella er fortalt i kronologisk rekkefølge. Den begynner med det som skjedde først, og slutter med det som skjedde sist.
Det blir gjennom hele novella konstatert hvor sterkt dette båndet mellom Maria og Jon er. Gjennom alle åra de har brukt å leke sammen og fram til hun drar for å studere i 4 år. Det er først nå hun selv legger merke til hvor avhengig hun er av han. Det blir hele tiden vist hvor avhengig han er av henne, og det er først nå det skikkelig kommer fram at det er gjensidig. Dette vises i dette eksemplet : "Det sto han var lei seg for å si det, men katten hennes var død. Jeg vet ikke om mor di har fortalt det, men moren hadde fortalt det, men hun hadde ikke grått for det før nå". Dette viser hvor mye hun bryr seg når hun hører det fra Jon, i forhold til moren. Det virker som om moren har vært mye borte opp gjennom oppveksten og Jon har tatt større og større del i livet hennes.
I siste del av novella når hun returnerer hjem til bygda forventer hun at alt er som før, og på grunn av fortida, at han har ventet på henne alle disse åra. Den andre kvelden ringer hun på hos han og ber han om å bli med ut. Hun legger fort merke til at alt ikke er som før og spør om han ikke skal spikke fløyte, som han alltid brukte å gjøre. De over natter på berghylla, og Maria våkner, er Jon borte. Dette er kanskje et symbol på at ettersom hun har vært borte i 4 år har Jon utviklet seg og blitt mer selvstendig og klarer og utrykke følelser lettere. Selv om det alltid var han som var avhengig av henne, så er det kankje nå hun oppdager at hun også er like avhengig av han.
Maria blir skildret som en omtenksom og ansvarsfull person. Samtidig som hun er kontrollerende over Jon. For om hun ikke har kontroll over Jon blir hun usikker. Det er først når hu er borte fra Jon hun blir usikker og begynner oppføre seg ustabilt. Det andre året får hun et brev fra moren sin: "Hei jenta mi. Hadde det ikke vært for at jeg kjente ham, ville jeg nok blitt skremt. Han står midt på tunet og ser mot huset vårt hele dagen". Det virker som dette gir et stort utslag på tankegangen til Maria. Hun blir svært rastløs og føler at han kontrollerer henne ved å være så avhengig av henne. Derfor vil hun slippe seg løs og prøve ut forskjellige ting. Det er da hun får brevet fra han om at katta er død, hun innser hvor mye han betyr for henne.
"Kanskje for alltid" prøver å fortelle at når man reiser i fra noe og tar det for gitt, kan man ikke forvente med å komme tilbake og tro at alt skal være som før. Likevel har novella mange forskjellige meninger og måter å tolkes på.
Overskriften "Kanskje for alltid" tolker jeg som at hun har innsett at hun vil tilbringe resten av livet sitt med Jon, og ikke kommer til å forlate han igjen. Hun har nå innsett for stor verdi han har for henne. Denne overskriften passer godt til innholdet som jeg tolker den.
